4 – Påskedag

En tid hadde jeg vandret i mørke og lys om hverandre, nå grydde det av dag igjen. Jeg følte at jeg var i begivenhetenes sentrum, men fra mitt ståsted er jeg jo alltid i sentrum.

Jeg hadde sett døden der på korset, og jeg visste med ett at det var to veier når et menneske dør, dødens vei – til fortapelsen, og livets vei – til evig liv – hos Far. Der på korset var den likegyldige spotteren, der var Jesus, den lovede Messias, Kristus frelseren, og der var en angrende synder som bad om tilgivelse. Jeg forstod, at dersom jeg var likegyldig, så var likevel min vei beseglet – til døden. Jeg visste at jeg var revet ut av likegyldighet, men nå var Jesus borte for meg, og da var jeg kanskje likevel fortapt?

Da hører jeg plutselig noen si, Maria, eller er det Perry? Noen kaller på meg, det er Jesus? Der er han, inne i hagen, vinker meg til seg, gjennom porten som er åpen. Til tross for den jeg er, jeg skal få møte Jesus, ufortjent – bare nåde.

IMG_0311

Reklamer

Velkommen til å kommentere.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s