3 – Langfredag

Jeg våknet av at hanen gol, og skjønte siden at jeg hadde gått glipp av en hel del. Jeg kom meg på beina, det var ennå tidlig og lite folk i gatene. Men en mann la jeg merke til, jeg syntes jeg hadde sett ham før. Jo, det måtte være han som hadde forlatt møtet kvelden før. Han har en skinnpung i hånden, stanser på tempelplassen og samtaler med, er det med en av overprestene?

Gud og Far, jeg vet du krever
at mitt liv skal leves rett,
ja, jeg prøver og jeg strever
alle forsøk gjør meg trett.

Det som skjedde der i hagen
da du jaget Adam ut,
synden bar jeg fra den dagen,
Kan da noen fri meg ut?

Så slenger han pungen inn i tempelet og går med bøyd hode. En manøver fra min side gjør at vi plutselig står ansikt til ansikt. Jeg har lenge ønsket å få en prat med en av Jesu disipler, nå ser jeg ham forventningsfullt inn i øynene. Han ser nedtrykt ut, ikke glad og tilfreds som jeg trodde Jesu disipler og venner var. “Guds fred” hilser jeg. Han gjemmer ansiktet i hendene og hikster: “Jeg har syndet, jeg er fortapt.” “Gud kan tilgi synd”, trøster jeg, som om jeg vet mer om slike ting enn ham. “Ikke denne synden”, sier han, “jeg har forrådt min venn og Herre, og nå står han for Pilatus, kanskje dømmes han til døden.”

Tankene svirrer i hodet mitt. Her står en som har syndet, ingen tvil om det, men, likevel,

Hvilken synd er liten,
hvilken synd er stor?
hvilken synd kan ikke tilgis?
«Ikke min, det vet jeg visst.”
Den som taler slik må være en
som ikke tror –
på Herren Jesus Krist.

Jeg nevnte dette for disippelen og tilføyde: “Gå og se om du kan få  møte Jesus. Og når du står der og noen skulle si til deg: “Nei, ham får du ikke treffe”, så er det ikke sant. Søk ham til du ser ham, og da har han helt sikkert allerede sett deg. Om ditt blikk eller din munn sier: “Tilgi meg, Herre,” da er jeg sikker på at Hans blikk, eller Hans stemme gir deg sin tilgivelse, og Guds fred vil komme over deg.

“Nei”, svarte han, “mitt nederlag er for stort, å oppsøke ham etter dette, det klarer jeg ikke”. Dermed løp han bort, og jeg så ham aldri mer.

> Noen tror de må ha et rent hjerte
før de kan søke Jesus.
> Når kan slike begynne å søke ham?

> Alltid renser den selvrettferdige sitt hjerte – selv.
> Og Jesu ord og gjerning, det må gjerne være forbilde – for andre.

Jeg fulgte nå folkestrømmen og vi endte opp foran landshøvdingens palass. Pilatus var der med Jesus ved sin side, soldatene var der, og folket. Jeg stod midt i folkemengden og noen ropte: Korsfest – Korsfest. Jeg så rundt meg, her var det masse folk, vanlige folk, jeg syntes til og med jeg kunne kjenne igjen noen fra sist søndag – hallelujah-dagen.

Jeg møtte blikket til en av dem som stod nær meg. I folkehavet så jeg vel ut som en av dem. Likevel så jeg kanskje overrasket eller skremt ut, for min sidemann lente seg mot meg og sa: Jaså, du er en venn av Jesus?

Jeg kvakk til over spørsmålet, visste at det krevde svar. “Ja”, skulle jeg svart, men i min feighet og forlegenhet tidde jeg, og visste at der og da sviktet jeg Jesus og det jeg ønsket å stå for. Samtidig visste jeg at min taushet avslørte meg for min sidemann. Kanskje kunne han gripe meg og rope: Se her, dere, her er en som tror på Jesus.

Jeg gjorde meg liten og trakk meg forsiktig og ensomt tilbake.

> Når Jesus spør: Vil du være min venn?
< Så svarer du kanskje: Du vet, jeg prøver,
men min svikt den gangen, hva med den?
> Fridd ut på korset, som en tilgitt røver!

IMG_0371

IMG_0378
. . . . . . . . . . . . . . . . . . Gå til Påskedag

Reklamer

Ett svar til 3 – Langfredag

  1. Tilbaketråkk: Kontraster på Langfredag | Perrys Plass

Velkommen til å kommentere.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s