Sand

Et besøk på stranden i Torrevieja åpnet øynene for den kunsten som ikke har så lang variget – eller …?

Sand

Han sitter på knærne og graver
Han lager en sandhaug så stor
Han skyfler og former og skaper
Et slott der de mektige bor
Selv to små delfiner i hopp over vannet
trer nydelig fram fra hans hånd
En smygende øgle, også det har han dannet
Med en tanngard som tredd på et bånd


Nå er han ferdig, det tok hele dagen
Hans ly blir en slitt parasoll
Han jobbet iherdig, var tro imot planen
Hadde tydeligvis full kontroll

Vi gjester på stranden tok verket i skue
og nøt det i fulle drag
Jeg undret om mannen tenkte på dette:
Hva skjer med min kunst om en dag

Det gikk som det måtte
Med stormen steg vannet
Og bølgen slo inn over land
Borte var slottet,
delfinen og dragen
Alt var som før – bare sand

Men kunstneren, gråt han?
Var han trist over skjebnen
som tok bort det han hadde skapt?
Nei, han visste at det han viste oss gjester
ville huskes – det var ikke tapt

Jeg vet om en kunstner
Han graver og former
Han setter all ting i stand
Han og har lagt planer
Han skaper i stormer
Det er han som hver dag lager sand