Vibeke Skofteruds ord til oss

Vibeke Skofterud døde i en vannscooterulykke 28.juli. Hun hadde en blogg, og i et innlegg  14.10.15, skrev hun: ”Stopp opp, klapp deg selv på skuldra og minn deg selv på hvorfor du gjør det du gjør. Minn deg selv på hva som gjør deg glad. …

Løsvipper, silikon og lav fettprosent er ikke ensbetydende med lykke. Du blir lykkelig av å ha en kropp du mestrer å  utfolde deg med. En kropp du kommer deg gjennom dagens gjøremål med uten å bli helt knekt. Du blir lykkelig av å spise god mat og av å trene godt og ha venner du kan stole på og ha det moro med.

Aksepter deg selv som du er. Du har til syvende og sist selv ansvar for din egen lykke. Det er hele tiden ditt valg. Stå oppreist og vær stolt av dine egne kvaliteter. Du er god nok som du er.

Livet er kort. Make it count!!!!” 

Les blogginnlegget her.

Reklamer
Publisert i Kommentarer, Livsstil, Livsvisdom, Sitater | Merket med | Legg igjen en kommentar

Søkklastet


Dette båtbildet må du se. https://m.facebook.com/groups/1016484161825392?view=permalink&id=1176691135804693#!/photo.php?fbid=1997778516920289&id=100000644792180&set=gm.1176691135804693&source=57&refid=18&__tn__=EH-R

Publisert i Arbeid, Fin Form, Historie, Samfunn, Transport | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Magnus Carlsens’ enkleste seier?

Kristian Holtan har spilt sjakk mot Magnus Carlsen under helgens sjakkfest i Skien fritidspark (30. juni 2018).  Magnus spilte mot 10 personer samtidig, og Holtan har skrevet en uhyre morsom reportasje om sin egen prestasjon. Det er nesten så jeg angrer at jeg ikke meldte meg på selv. Det høres ut jeg kunne klart meg noen minutter jeg også, jeg som nøyer meg med å si at jeg kan trekkene. Les om det i TA i dag. Brødrene Kjetil og Espen Lie, som er i ferd med å starte Grenland sjakksenter, sto i bresjen for helgens sjakkfest.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

 

Publisert i Kommentarer, Samfunn | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Lykken

Den er ujevnt fordelt /
og noen ganger er det slik /
at den som har sin del /
likevel ikke har skjønt det /
og leter andre steder for om mulig å finne den /
Lykken

Publisert i Livet, Livsvisdom | Merket med | Legg igjen en kommentar

3 sjømerker

Tre sjømerker. Torungen fyr, hjelper deg å finne Arendal. Deretter sørenden av Jomfruland. Varden på Rødskjær (med kors) NNØ for Stråholmen (utenfor Bamblekysten).  

Torungen fyr

Torungen fyr

Sjømerke på Jomfruland syd

Sjømerke på Jomfruland syd

Rødskjær utenfor Bamblekysten

Rødskjær utenfor Bamblekysten

 

Publisert i Transport | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Rødrussgutter

Denne er ikke for russejentene, så dere kan lese noe annet. For dere gutter har jeg imidlertid laget en liten rødrussrick:  

Noen rødrussgutter fra Porsgrunn
jubilerte et år, med god grunn
femti år er det gått
livserfaring er fått
men hør: livspilen peker mot bunn  

Dystert? Muligens, men litt munterhet i denne vår (de aldrende russegutters) livsfase kan du få ved å ta for deg siste linje i verset over. Velg ordet ‘livspilen’, la deretter en av konsonantene bli en dobbel konsonant. Det blir jo rene medisinen. Men vil den fungere?

‘I say no more’, som de sier de som gikk på engelsklinja.

Hilsen Perry
realist

Publisert i Limerick | Merket med | Legg igjen en kommentar

50-års rødrussjubileumsfest

Hei, og takk for sist (26. mai).

Det var hyggelig. Men en kan jo gjøre seg sine erfaringer. Om dere vurderer det følgende med overbærenhet og forståelse, så skal dere få høre. Jeg kom til lørdagens jubileums russefest med bil. Det passet derfor best å drikke varianter i zero. Det ble øl(ler) og en drink. At jeg skriver øl(ler) har med sakens kjerne å gjøre. Jeg husker selvsagt at jeg fikk øl nr en, men da jeg skulle gjøre opp for meg hos bartenderen, sa han at jeg hadde fått to øl. Jeg avviste påstanden og fikk lov til å betale for den ene.

Dersom bartenderens påstand skulle være riktig, vil jeg hevde at han ikke hadde servert meg zero-øl i den første flasken, men derimot noe langt sterkere som kan ha gitt meg et øyeblikks blackout. Dere kan naturligvis hevde at det er andre og underliggende medisinske forklaringer på situasjonen som fant sted. Tiden vil naturligvis gi dere svar, men som jeg skrev til Erland som et trøstens ord til meg selv: kona har klaget på hukommelsen min siden jeg var 25.

Dagen etter fant jeg ut at det ville bli Erland som måtte betale for en øl drukket av en eller annen ukjent (sannsynligvis meg?). I ren solidaritet med ham, og fordi jeg ikke stoler på noen, ikke en gang på meg selv, gikk jeg inn i nettbanken og foretok en passe liten pengeoverføring til russefestkontoen.

Dere har selvsagt ikke vært i en slik situasjon, det er derfor jeg startet med å be om overbærenhet. Men episoden ga meg litt inspirasjon som dere her får del i med en limerick light:

En litt eldre rødruss på 50-årsfest
drakk alkofritt øl, han syns det passet best
En til? Men sa han takk?
huska ikke han drakk
så nå blir’n anbefalt ALZ-test

Med den våren vi har hatt, der meteorologene ser ut til å bruke det gode, gammeldagse blåpapiret, må jeg bare oppfordre oss alle til: Stay cool.

Med russehilsen

Perry

Publisert i Avslapping, Dikt, Humor, Kommentarer, Limerick, Livet, Livsvisdom | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Over vannene

“… svevde over vannene”
allerede mens mørket rådet
det ble lys
likevel kan det ikke være lyst alltid
som det ikke alltid kan være flatt hav
det bølger
noen ganger er du på bølgens topp
du vet at du kan havne i bølgens bunn
kjemp deg opp igjen
trenger du hjelp må du vise det
rekk opp hånden
så vil jeg gripe den
Publisert i Høytider, Livet, Livsvisdom | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Grønruss-65

Eg tenkte eg kunne gje ein rapport som kunne ha kome for nokre år sidan (for å seie det mildt). Hildur (Lid Hole) la for eit par år sidan ut eit bilete frå 17. mai-toget i Fosnavåg i 1965. Biletet synte grønrussen frå realskolen. Sjølv gjekk eg fyrst i toget sidan eg var russeformann det året.

Eg trur det var to klasser på kvart av dei to årstrinna, og vi var 4-6 elevar som var valde til russestyre og skulle førebu den komande feiringa.Vi skulle velge formann, og eg hugsar at eg i samtalen foreslo Asbjørn Myklebust. Han kunne ikkje sa han, for han spelte i gutemusikken, så det skjønte vi. Kva innhald drøftingane ellers hadde hugsar eg ikkje, anna enn at eg vart formann. Ingen kasserar valgt, ingen sekretær. Det burde det ha vore.

Russefeiringa var kort, det var stort sett berre 17. mai. Realskolen skulle gjerast på to år, og eksamen var etter 17. mai. Ikkje tid til unødig feiring, det var berre lesing – og eksamenar.

Russeformannen (eg) var ikkje god til å delegere. Førebuinga til 17. mai var mellom anna at vi måtte ha grønt pulver for å lage grønmaling (bøtte + pulver + vatn). Vi skulle fylgje tradisjonen og skrive på vindauga i butikkane i Vågen. Den tradisjonen var godt innarbeida og folk likte å gå opp og ned hovudgata i Vågen og sjå kva som var skrevet. Det høyrde og med at vi måtte gjere avtale med vaktmeisteren på skolen om at vi kunne få låne eit rom i kjellaren slik at vi hadde ein stad å blande ut malinga. Der i kjellaren kunne vi og roe oss ned utpå natta.

Eg hugsar eit par av tekstane, det er fordi eg var forfattaren. Det eine vindauget tilhøyrde gullsmeden, ein fyldig kar. I kombinasjon med Wenche Myhres “La meg være ung”, vart teksten den lett sjikanøse: La meg være tung.

30 meter lenger opp i gata låg sports- og barnevognbutikken. Tektsten vart populær, skjønte eg: La det gå sport i det, kjøp en barnevogn eller to.

I toget skulle vi gå med faner med bilete av lærarane, kvar lærar si fane (ei trestang med bilete i toppen). Dette hadde dei byrja med året før, då var det nemlig ein fotointeressert elev (Knutsen?) som hadde fått portrettfotografi av alle lærarane hjå fotograf Furmyr. Eg trur forresten han var så fotokyndig at han hadde fotografert og framkalla alle bileta sjølv. Problemet vårt våren -65 var at ein lærar hadde slutta og ein ny hadde kome til siden siste år. Eg visste at fotograf Furmyr hadde foto av den nye læraren, og eg fekk Ingrid Furmyr, fotografdottera, til å tinge eit bilete av far sin.

Etter å ha vore ute heile natta, skulle vi ha frokost. Som året før skulle frokosten være på kafeen Vestvang. Prisen var 7 kr pr hovud. Desse pengane måtte inn på førehand, og eg kravde 10 kroner av kvar russ til å dekke frokost- og enkelte andre kostnader. Inger Furmyr slapp å betale. I staden for å betale fotograf Furmyr for portrettet han hadde laga, meinte eg det var rett nok at dottera hans slapp å betale sin tiar, det vart ein slags balanse i det.  

Vi skulle ha to lastebilar for transport av russen hit og dit. Den eine skulle køyrast av Ingebrigtsen. Han var 18 år og einaste grønrussen med lastebilsertifikat. Han kunne difor køyre lastebil, eg trur bilen var lånt av faren til ei russejente på Leinøysida av Straumen. Den andre bilen fikk vi låne av Voldnes og skulle kjøyrast av ein kar som jobba der, eg trur Ingebrigtsen hadde fått tak i den karen. Den karen fekk aldri noko takk av formannen, det skulle han hatt.

Eit uhell hadde vi også. Fleire fall av den eine lastebilen i ein sving ved kyrkja. Ovanfor nemde Inger F slo seg mest og vart køyrd til lege. Men det gjekk bra, og ingen lensmann dukka opp. Persontransporten med desse doningane var ikkje den beste. Den ekstra lemmen som var snekra var nok ikkje god nok.

Russeklærne vart bestemt i styret. Alle skulle ha grøn HR på ryggen. Og skolegenser kunne vi gå med alle dei andre dagane. Vi fikk tre genserar i forskjellig storleik for å prøve, og det vart laga liste med namn og storleik. Motivet på bringa som styret valde, var eit fyrtårn (ein av standardane til produsenten) og namnet Herøy Realskole trykt på bringa. Det leverte eg til butikken i Vågen.

Ryktet sa etter kvart at genserane var komne, og det synte seg at dei var lagt ut for salg i butikken. Lista med namn og storleik vart ikkje tatt omsyn til. Det førte til at russen prøvde om genseren passa, og gjorde han ikkje det, valde dei ein som det gjorde. Dei av russen som kom etter nokre dagar, måtte ta til takke med det som var att. Eg veit at det var personar som fann alt for liten genser då dei kom for å hente sin, og eg trur det var russ som difor ikkje fekk nokon.  

Vinteren 1964-65 kom ein revisjon av nynorskrettskrivinga. I tillegg til å skrive skule, som tidligare, vart det no tillatt å skrive skole. Det hadde ikkje butikkeigaren fått med seg, så han hadde tillatt seg å korrigere teksten  på genseren slik at det stod Herøy Realskule. Dette var ikkje noko stor sak, men eg fekk ein kommentar frå rektor. Eg parerte at teksten som var bestilt var skole, men at det vart trykt skule.

17. maitoget pleide å gå til skoleplassen på folke-, framhalds- og realskolen der det var underhaldning av forskjellig slag – og talar. Der skulle det og være russetale.

Då mai kom, vart det i tillegg til lekser også fundering og taleskriving for meg, 16 åringen. Det var vel ikkje mykje vidsyn og livserfaring som vart prenta på papiret. Eg hugsar ikkje, berre at då det var min tur i programmet den 17., hadde eg moralsk støtte av russen som stod bak meg på balkongen. Dei var tagale medan eg nytta mikrofonen, og eg hugsar at eg halvvegs snudde meg til dei, veiva med eine armen så dei skjøna at det var no dei skulle gje alt dei hadde, og eit solid russeslagord runga ut over plassen.  

Russeinnslaget mitt/vårt varte i om lag 3 minutt. Det var vel ikkje vi som var det store på arrangementet, men vi var med og bar ein tradisjon vidare. 

Etter russefeiringa ga eg pengeskrinet til rektor. Det hadde eg fått av han om hausten. Det var meir pengar i skrinet då han fekk det enn då han ga det til meg. Men ikkje nokon rekneskap – enkelt.

Over femti år seinare er det ikkje godt å få notert ned så mykje meir. Men etter syttande mai venta eksamen – i fleire dagar og i alle fag.

Publisert i Historie, Kommentarer, Samfunn | Merket med | Legg igjen en kommentar

Humlens tale

Du husker at jeg for noen dager siden fortalte at jeg reddet en innestengt humle, og at jeg til og med laget et humlehus. Den summet på sitt vis og jeg hørte

Humlens tale: 
Jeg søkte veien ut
men følte at jeg bare krabbet rundt i en uendelig mengde tid 
kreftene var i ferd med å svinne
jeg hadde gitt opp alt håp

Plutselig flommet lyset
og jeg skjønte at det nå var noen andre her
jeg ble løftet – og
plassert i gjestmilde omgivelser

skjønte at jeg hadde fått en ny mulighet
at jeg selv kunne velge hvor jeg skulle gå
hvor jeg skulle fly

jeg mangler ingen ting
om jeg vil kan jeg fly til de grønne enger
søke blomstens nektar og dugg
der kan jeg hvile og hente ny kraft
og jeg får bo i hans hus
gjennom hele sommeren

Publisert i Dikt, Livet, Livsvisdom, Natur, Sitater, Sommer, Vår | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Krizel hjerter heart Sjur

10. mai 2018 var jeg i et hyggelig bryllup. Nevø Sjur har funnet sin Krizel og familien Sævik har øket med en. Hun langveisfra, han fra Langesund, men de traff hverandre i Oslo.

May 10, 2018 I was in a nice wedding. Nephew Sjur has found his Krizel and the family Sævik has increased with one. She from far away, he from Langesund, but they hit each other in Oslo.

Once in a lifetime skriver jeg / I write:

Skjønne Krizel dro til Norge på tur
kanskje hun håpet en gang å bli brur
hun lette og fant
kjekk kar, elegant
jeg vet at det stemmer, for hun fant Sjur

Beautiful Krizel went to Norway for tour
may be she hoped once be a bride
she searched and found
the best man on ground
I know, because she found Sjur

Krizel & Sjur

Krizel & Sjur

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Humlehuset

Å finne et sted å bo er viktig for oss alle, selv for en humle. I fjor en gang satte jeg av en påminnelse på kalenderen min. Så nå I slutten av april poppet det opp en beskjed til meg selv: Lage humlehus. Miljøet er jo avhengig av både bier og humler for at fruktblomstringen skal gå som planlagt, og da er det viktig at de trives så de kan ha et godt liv, og skape nytt.  

Oppskriften til kassa fant jeg på nett, jeg trengte en planke på 1,2 m ++. I forkant skal det være et hull 2 cm i diameter og en plattform til å lande på.

Snekringen gikk greit, men da jeg var ferdig fant jeg ut at jeg ville gi humlehuset til barnebarna William og Jacob. Viktig å la ungdommen ta del i nåtiden og få dem til å føle ansvar for fremtiden. Kassa er arrangert slik at taket kan tas av og erstattes av en glassplate. Da kan humlefamilien studeres. Følg med. Mer info ut på sommeren.   

Humlehuset med glassplate for inspeksjonsformål. Vanlig tak er en  planke.

Humlehuset med glassplate for inspeksjonsformål. Vanlig tak er en planke.

Publisert i Livet, Natur, Sommer, Vår | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar