Livet i dag

– Livet i dag. Jeg startet med å skrive om hva Du skal gjøre og hvordan Du skal oppføre deg. Men så slo det meg at jeg fikk begynne med meg selv – så jeg forandret det til å skrive Jeg istedenfor Du. Da skjønte jeg at jeg, naturligvis, har mye å strekke meg etter for å bli en bedre meg.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tenke det
Si det
Gjøre det

Livet er det jeg gjør i dag,
men som i morgen
er det jeg gjorde i går.

De ord jeg bruker i dag
vil i morgen
være det jeg sa i går.

Stikker ordene mine som en syl?
Er de som et sårende hogg?
Dette stikket,
dette såret kan bli en verk eller
en skade som ikke gror,
som eter seg utover – og innover
og skaper lidelse,
sorg og smerte.

Etter at jeg brukte ordet var jeg kanskje upåvirket selv,
men den som fikk ordet mitt
lever i smerten, dag etter dag
og lider under ordets verk.

De tankene jeg gjør meg i dag vil vokse dersom jeg gir dem næring.
Da vil min tanke sprenge seg ut og fram,
og resultatet blir synlig for alle.

Jeg ønsket at det skulle vokse,
at mange skulle se det,
få oppleve det,
få smake det som er den gode frukt av min tanke.

Det jeg sår i dag
blir morgendagens frukt.
Jeg vil gjerne nyte den gode frukt,
men da må jeg først bruke frø fra det gode tre,
og dersom jeg hver dag sår slike frø
vil jeg i dagene som kommer kunne høste og nyte denne frukten.

Det jeg sådde, var det en kjærlig tanke slik at frukten ble nettopp kjærlighet?
Skapte den glede?
Skapte jeg fred der det var krig?
Var jeg overbærende der jeg hadde rett?
Vennlig der jeg møtte den harde?
For visst ønsket jeg at den som spiste frukten skulle kjenne at den var god.
Jeg ønsket at jeg var trofast i mitt vennskap,
saktmodig når vi var uenige,
og viste selvbeherskelse i fristelsen.

Måtte de jeg møter og omgås føle ordene mine som en varlig berøring,
som en sval bris i den varme sommerkveld,
lindrende,
som balsam,
balsam på sår hud,
balsam for sjelen,
trøstende,
oppmuntrende,
ord til liv.

Må jeg styre min tanke,
åpne min hånd,
velge mine ord

slik at jeg i morgen kan tenke på gårsdagen med tilfredshet og selvrespekt,
vite at jeg behandlet dem med verdighet, de som kom i min veg,
vite at jeg tok vare på vennskaps bånd
og kanskje til og med skapte nye.

Livet
det jeg tenker, gjør og sier i dag.

 

Perry, august 2012

Reklamer

Velkommen til å kommentere.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s