Motorstopp i stormen


Jeg var ca. 12 år den lørdagen vi skulle flytte snekka (åpen båt) fra den faste båtplassen på sildoljefabrikken på Mjølstadneset. Pappa, Stein og jeg skulle ha den til Fosnavåg der vi skulle legge den ved ei av kaiene noen sommerdager.

Som en kunne oppleve på sunnmøre, var det regn og vind. Været var vi vant med, så det var ikke nødvendig å vente på opphold. Vi tok snekka gjennom leia til Straumen for deretter å runde land og komme ut på Holmefjorden klar for siste strekk.

Med en gang vi kom ut på fjorden, økte både vind, regn og bølger. Men vi fortsatte. Vinden tiltok ytterligere etter som vi kom lenger fra land. Vi fikk vestavinden rett forfra, og det kan ikke ha vært langt unna storm i kastene.

Vi forstod at dette var uvær. Baugen på båten reiste seg på bølgetoppene. Stein krøyp fram i forpiggen og krøllet seg sammen på noe tauverk delvis beskyttet av det lille dekket over som var i høyde med rekka. Av oss tre var det han som fikk kjenne båtens største bevegelse opp og ned. Han kjente og hørte sjøen hver gang båten falt ned og støtte inn i neste bølge.

Jeg husker godt minuttene før vi bestemte oss for å snu. Båten tok imot den ene bølgen etter den andre og reiste seg på bølgetoppene. Med baugen hevet tok vinden tak, og jeg følte gang på gang at vinden ikke bare blåste på baugen, men også tok tak i den fremste delen av bunnen. Det var skremmende å kjenne at båten ikke falt ned, men ble holdt oppe av vinden før baugen falt ned i bølgedalen igjen.

Pappa var en hardhaus, men da jeg ymtet frampå at vi kanskje skulle snu, var han enig og dreide båten til babord. I noen kritiske sekunder ville vi få vind og bølger inn fra siden. Båten rullet, og med bensintanken montert på tvers akterut, skvulpet bensinrøret tørt. Det måtte bli motorstopp.

Vi hadde alltid med en jerrykanne ekstra bensin og pappa sleit nok da bensinen både rant ned i tanken og skvulpet ut av trakta.

Motoren startet med påfølgende stopp to, tre ganger. Men så fikk den jevn gange slik at vi kunne dreie baugen mot øst, sør og tilbake til land. Jeg var våt som ei kråke, men glad for å få land under føttene igjen.

Om PyS

Living in Norway. As alternative stays in Spain.
Dette innlegget ble publisert i Barn, Historie, Livet, Natur, Sommer og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Velkommen til å kommentere.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..