Å bråke med en god hensikt

Leste i avisa i dag at det finnes to typer mannfolk: de som bråker for all ting – og de som bråker for ingen ting. Jeg ville lese vitsen for kona, men akkurat da begynte et forferdelig bråk; hun hadde startet kjøkkenmaskinen. Så da vet du at damer kan bråke de også. Men det har ingen av oss gutta noe imot.

Bråk som har en god hensikt

Bråk som har en god hensikt

Publisert i Kvinner, Mat | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Å surre

Jeg var på byggshoppen i dag og kjøpte noe plank, er litt hobbysnekker for tiden. Jeg hadde lagt opp til å være rask, men i det jeg nærmet meg utkjøringsbommen, kom jeg på at jeg ikke hadde festet materialene. Jeg gikk ut av bilen og bakover til tilhengeren. En person var i nærheten, jeg fikk blikkontakt og forklarte stoppen min med at «jeg glemte å surre».

Til vanlig er ikke dette et problem jeg har, jeg surrer stor sett hele dagen (selvironi, selv om noen vil hevde at det er det i hvert fall ikke).  Men akkurat i denne situasjonen glemte jeg altså å surre. Og til tross for at jeg glemte det, så husket jeg det likevel i tide.

Eller som jeg pleier å si: Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har glemt noe viktig.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Publisert i Livsvisdom, Humor, Livet, Arbeid, Sommer, Fritid | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Divan Diva’n

Jeg husker godt et maleri jeg så i Torrevieja i 2015, jeg kaller det Liggende Dame. Det viser en sommerlig aften. Kvinnen er kledd i en lys og lett kjole, hun ligger på en sofa eller cheselong som det heter i enkelte kretser, plassert i en lys og luftig stue.  Cheselongen er plassert slik at hun ser utover sjøen der en robåt ligger som eneste farkost på blikkstille hav. Himmelen rødmer, det går mot aften. Hun er like alene som båten, begge har til felles at de ligger ensomt og duver, båten på åpent hav, hun på en diger divan.

Hva tenker hun på? Er hun tilfreds med det vakre været? utsikten? tenker hun på kjæresten? Om hun tenker på kjæresten er spørsmålet: har han nettopp vært hos henne, eller er det like før han kommer?

Jeg er betrakteren, står så langt unna at jeg bruker min medbragte …

For visst og helt sikkert 
jeg studerer båten 
Hun ligger og duver som på en divan 
Jeg står der med kikkert 
Forlatt på den måten? 
Det virker nå slik for den derre diva’n 

— —

He-he, tåpelig sluttrim, feil trykk og greier. Men moro var det å få det på papiret )

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

 

Publisert i Avslapping, Dikt, Fin Form, Kvinner, Natur, Sommer | Merket med , , | Legg igjen en kommentar