Å surre

Jeg var på byggshoppen i dag og kjøpte noe plank, er litt hobbysnekker for tiden. Jeg hadde lagt opp til å være rask, men i det jeg nærmet meg utkjøringsbommen, kom jeg på at jeg ikke hadde festet materialene. Jeg gikk ut av bilen og bakover til tilhengeren. En person var i nærheten, jeg fikk blikkontakt og forklarte stoppen min med at «jeg glemte å surre».

Til vanlig er ikke dette et problem jeg har, jeg surrer stor sett hele dagen (selvironi, selv om noen vil hevde at det er det i hvert fall ikke).  Men akkurat i denne situasjonen glemte jeg altså å surre. Og til tross for at jeg glemte det, så husket jeg det likevel i tide.

Eller som jeg pleier å si: Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har glemt noe viktig.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Publisert i Livsvisdom, Humor, Livet, Arbeid, Sommer, Fritid | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Divan Diva’n

Jeg husker godt et maleri jeg så i Torrevieja i 2015, jeg kaller det Liggende Dame. Det viser en sommerlig aften. Kvinnen er kledd i en lys og lett kjole, hun ligger på en sofa eller cheselong som det heter i enkelte kretser, plassert i en lys og luftig stue.  Cheselongen er plassert slik at hun ser utover sjøen der en robåt ligger som eneste farkost på blikkstille hav. Himmelen rødmer, det går mot aften. Hun er like alene som båten, begge har til felles at de ligger ensomt og duver, båten på åpent hav, hun på en diger divan.

Hva tenker hun på? Er hun tilfreds med det vakre været? utsikten? tenker hun på kjæresten? Om hun tenker på kjæresten er spørsmålet: har han nettopp vært hos henne, eller er det like før han kommer?

Jeg er betrakteren, står så langt unna at jeg bruker min medbragte …

For visst og helt sikkert 
jeg studerer båten 
Hun ligger og duver som på en divan 
Jeg står der med kikkert 
Forlatt på den måten? 
Det virker nå slik for den derre diva’n 

— —

He-he, tåpelig sluttrim, feil trykk og greier. Men moro var det å få det på papiret )

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

 

Publisert i Avslapping, Dikt, Fin Form, Kvinner, Natur, Sommer | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Dag vs. Deg

To vers på nynorsk om Dag og Deg. Og for den som ikke liker nynorsk, …

Eg kjenner dagen
Han er varmare enn eg kunne håpe
Og ljos
Himmelen er blå
med ei lita sky som var ho farga av krit
Eg fekk denne dagen
Og eg er nøgd nok, eg

Eg kjenner deg
Du er varmare enn eg kunne håpe
Og ljos
Augo dine må være farga av blå himmel
og endå når skumringa kjem har du ein smil som strålar
Eg fekk deg
og eg er nøgd nok, eg.
Nei høyr:
Du sette standarden min for sann lukke

.. .. .. for den som må ha det på bokmål: 

Jeg kjenner dagen
Den er varmare enn jeg kunne håpe
Og lys
Himmelen er blå
Med en liten sky, hvit, som tegnet med kritt
Jeg fikk denne dagen
Og jeg er fornøyd nok, jeg

Jeg kjenner deg
Du er varmere enn jeg kunne håpe
Og lys
Øynene dine må være farget av blå himmel
og selv når skumringen kommer har du et smil som stråler
Jeg fikk deg
Og jeg er fornøyd nok, jeg.
Nei hør:
Du satte standarden min for sann lykke

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

 

Publisert i Dikt, Livet, Natur, Sommer | Legg igjen en kommentar